Mange kjenner sikkert bilmodeller som Chevette, Cavalier, Viva, Victor, Cresta, Velox og Wyvern. Og mange kjenner bilmerket bak disse modellene, nemlig Vauxhall. Men at Vauxhall fyller 100 år i år vet kun de færreste, kun folk som er riktige bilfanatikere og folk som har dette merke som hobby kjenner dette faktum.
Som firmamerke fikk Vauxhall den karakteristiske griffin (en ørn med løvekropp), som holder en lanse med et banner hvor det står en enkelt V (På Bedforder en B). Dette merket har sin historie helt tilbake til det 13. århundre, dengang grev Fulk le Brèant tjente under Kong John. Som belønning for sin tro tjeneste skjenket kongen ham eiendommen Luton Manor, samt beordret ham til å gifte sig med Margaret de Redvers. Giftemålet var ingen dårlig ’deal’ da det i tillegg innebar at han fikk enda en eiendom, nærmere bestemt i Lambert, London. Huset fikk navnet “Fulks Hall” noe som senere ble forvansket til Vauxhall. Området omkring eiendommen, ble senere åsted for en forlystelsespark med navnet Vauxhall Gardens.
Bare et steinkast unna grunnla Alexander Wilson i 1857 sin første fabrikk, som ble kjent under navnet Vauxhall Iron Works i 1890 årene. Dampmaskiner for båter var en av de store produksjonsartikler. Våpenskjoldet til grev Fulk le Brèant ble valgt som varemerke, altså den beskrevne griffin.
Bilproduksjonen startet i 1903 da “Vauxhall Iron Works” lanserte en bil med navnet Vauxhall, en “runabout”, det vil si et lett åpent to-seters kjøretøy med 5 HK og med en pris på £136. Kjøretøyet var forsynt med 2 gir forover, men ingen revers, kjededrift og styrestang.
Denne første modell ble solgt i 40 eksemplarer, hvorav kun 2 har overlevd tidens tann og kan vises fram i all sin prakt den dag i dag.
På grunn av for små utvidelses muligheter i London, ble man i 1905 tvunget til å flytte fabrikken til Luton og bygget her opp Vauxhalls nye hovedsete. Først senere ble man klar over at Luton faktisk var Fulk le Brèants opprinnelige hjemsted, og ennå stod dennes tidligere gods ikke så langt unna stedet hvor den nye fabrikken ble grunnlagt. Tilfeldighetene hadde altså på denne måten brakt griffin hjem til Luton.
I løpet av de første årene ble Vauxhall kjent som en særdeles god sportsvogn, som vant flere løp og dermed også folks hjerter. Det var dyre biler som konkurrerte med de beste. Populariteten steg og produksjonen steg tilsvarende opp igjennom årerne. Dessuten ble Vauxhall under den første verdenkrig et anerkjent kjøretøy i den engelske hær, hvilket betød mer positiv omtale og stigende salgstall både til hæren og det private marked.
I desember 1925 kjøpte General Motors Vauxhall, mange år før de kjøpte Opel, for å komme lettere inn på det europeiske marked. Det kan være interessant å merke seg at det tok mange år før det tidligere luksusbilmerket i reklamen ville vedkjenne seg å være en del av General Motors (som jo satset på rimeligere masseproduserte biler).
I mellomkrigstiden ble det produsert flere spennende biler, og man hadde også startet produktionen av lastbiler, nemlig Bedford. Etter krakket i USA på slutten av tjuetallet var var det en viss skepsis til amerikanske produkter, og man mente de engelskbygde Chevrolet lastebiler ville bli mer lettsolgte som et eget engelsk merke. Imidlertid videreutviklet engelskmennene raskt bilene, slik at de slett ikke var noen ren Chevrolet kopi. Produksjonen steg voldsomt, flere nye modeller så dagens lys, og etterspørselen etter biler var enorm.
På grunn av krigen ble hele personbilproduksjonen satt på sparebluss, og man konsentrerte seg om å produsere krigsmateriell for den engelske hær. I denne forbindelse ble det utviklet en tanks, på rekordtid. Denne ble kalt Churchill tanks og ble levert i et stort antall til den engelske hær.
Avslutningen på krigen ble startskuddet for en ny epoke for Vauxhall, som startet med reviderte førkrigsmodeller. I årene som kom satset man mer og mer på eksport av personbilene, noe som førte til flere krav til produksjonen.
Mye av inspirasjonen ble hentet fra det amerikanske marked via General Motors, som var kjent for vakre kurver og flotte design.
Denne nye designstilen ble en stor success ikke bare på hjemmemarkedet, men også i resten av Europa. I 1953 feiret man 50 års jubileum, og produksjonen lå da på 100.000 kjøretøy pr. år og bil nummer 1000 000 ble solgt.
Året deretter ekspanderte man kraftigt, og bygget ut med flere nye fabrikker både i Luton og andre steder. I februar 1957 ble den første Vauxhall Victor født, en model som senere skulle bli den mest solgte av alle Vauxhall modeller. Også her i Norge ble det solgt en del av disse, gjennom sekstitallet og begynnelsen av syttitallet.
Seksti og syttitallet ble en periode med mange rekorder, men også en vanskelig periode for Vauxhall med intens konkurranse, dyp økonomisk depresjon i England, noe som igjen resulterte i redusert overskudd i firmaet. 1964 blirVauxhalls toppår rent produksjonsmessig: 247.782 biler ble bygget dette året. Bedford lå på toppen av listen over mest solgte lastebiler her til lands flere ganger i løpet av sekstitallet.
I 1972 blir den nye Vauxhall Victor model (FE) bygget på Opel Rekords bunnplate, og selv om motor og gear fremdeles er Vauxhalls er det tydelig at samordningen mellom merkene har begynt for alvor. På senere modeller er det kun grill, lykter og små utstyrsdetaljer som skiller merkene. I dag er sammenblandingen nærmest total, det finnes f.eks. Vauxhall produsert på SAABs tidligere fabrikk i Finland. At enkelte Opel modeller (f.eks. Frontera) blir produsert ved Vauxhalls fabrikker i England, burde vel ikke komme som noe sjokk, men at f.eks. Renault Traffic eller Nissan Primastar også produseres der er kanskje ikke like opplagt. I dag brukes ikke navnet Vauxhall på det europeiske marked, det er kun biler produsert for det engelske markedet som fremdels bruker det gode gamle merket.